Steg 1: Slik smaker du vin
Å smake vin handler ikke om talent — det handler om teknikk. Med tre enkle trinn kan du begynne å sette ord på det du opplever i glasset.
Etter dette steget kan du:
- Smake vin systematisk i tre trinn: se, lukt, smak
- Gjenkjenne de fire viktigste egenskapene: tannin, syre, fylde og sødme
- Beskrive det du smaker med riktige begreper
De tre trinnene
Profesjonelle smakere bruker alltid de samme tre trinnene: Se, Lukt og Smak. Det høres kanskje opplagt ut, men de fleste hopper rett til å drikke. Ved å ta det saktere får du mye mer ut av hvert glass.
Se
Hold glasset mot en hvit bakgrunn — en serviett eller et hvitt ark fungerer fint. Fargen forteller overraskende mye om vinen allerede før du har luktet eller smakt.
Rødvin: En ung rødvin har gjerne en rubinrød farge med lilla skjær i kanten. Etter hvert som vinen eldes, beveger fargen seg mot mursteinsrødt og oransje i kantene. En blek rødvin (som Pinot Noir) antyder lettere kropp, mens en dyp, nesten ugjennomsiktig farge (som Cabernet Sauvignon) antyder mer kraft og tannin.
Hvitvin: Ung hvitvin er gjerne blekgul med grønnlige reflekser. Med alder blir fargen dypere gyllen. En hvitvin som har ligget på eikefat har ofte en varmere, mer gyllen tone enn en som bare har vært i ståltank.
Tårer (legs): Snurr glasset forsiktig og se på dråpene som renner ned langs glassveggen. Tykke, sakte tårer antyder høyere alkohol eller restsukker. Tynne, raske tårer tyder på en lettere vin.
Lukt
Snurr glasset forsiktig for å frigjøre aromaer — dette øker vinens kontaktflate med luft og slipper duftstoffene fri. Hold nesen like over glasskanten og pust inn.
Første inntrykk: Hva er det første du legger merke til? Frukt, blomster, krydder? Forsøk å sette ord på det — er det jordbær eller kirsebær? Sitrus eller tropisk frukt? Jo mer spesifikk du er, desto bedre trener du nesen.
Dypere lag: Etter det første inntrykket kan du lete etter mer komplekse aromaer. Eik gir vanilje, toast og karamell. Jord, sopp og tørket frukt kommer ofte med alder. Krydder som pepper, kanel og nellik kan komme fra både druen og lagringen.
Du trenger ikke et spesielt vokabular for å begynne. Start med å beskrive det du faktisk kjenner: «dette minner meg om bringebær» eller «dette lukter som en blomstereng». Over tid blir du mer presis.
Smak
Ta en slurk og la vinen dekke hele munnen — tungen, gommen, kinnene. Det er fire hovedegenskaper du bør legge merke til:
Syre
Syre gir vinen friskhet. Det er den følelsen som får munnen til å vanne seg, litt som å bite i en sitron. Viner med høy syre føles levende og friske. Viner med lav syre kan føles flate. Riesling og Sangiovese er eksempler på druer med naturlig høy syre.
Tannin
Tannin gir en tørrende følelse, spesielt langs gommen og innsiden av kinnene. Tenk på følelsen av veldig sterk svart te. Tannin finnes nesten bare i rødvin og kommer fra drueskall, frø og eikefat. Cabernet Sauvignon og Nebbiolo er kjent for kraftig tannin.
Fylde (body)
Fylde handler om vinens vekt i munnen. En lettvin som Pinot Grigio føles som skummet melk, mens en kraftig Cabernet Sauvignon føles mer som helmelk. Alkoholnivå, tannin og ekstrakt bidrar alle til fylde.
Sødme
De fleste viner er teknisk sett tørre (uten restsukker), men frukt og alkohol kan gi et inntrykk av sødme. Viner med restsukker — som mange Riesling-er — har en tydelig sødme som balanserer syren.
Ettersmak (finish)
Når du har svelget, legg merke til hvor lenge smaken henger igjen. En lang ettersmak er generelt et tegn på kvalitet. Legg også merke til hva som dominerer: frukt, krydder, tannin eller syre?
Klar for å sjekke hva du har lært? Ta quizen og se hvor mye du husker om smak, tannin, syre og de andre grunnbegrepene.